FORFATTER INTERVJUET I VÅRT LAND

En av våre forfattere, Kai Johannesen, har bliltt intervjuet i avisen Vårt Land. Kai ble intervjuet i forbindelse med utgivelsen av boka si «Det er for godt til å være sant». Under ser du artikkelen i sin helhet. (Vårt Land 22.4.16) Ransmannen fikk livet sitt forandret i fengselet 17 år gammel Kai Johannessen ble dømt til åtte års fengsel for blant annet flere væpnede ran. Etter to års soning skjedde det noe på cella som totalt forandret livet hans FAKTA: Kai Johannessen
  • 46 år. Kranfører. Bor i Tre barn: En datter på 17 og to gutter på 20 og 22.
  • Aktuell med boken «Det er for godt til å være sant». En historie om en vanskelig oppvekst med mye kriminalitet, som resulterte i en dom på åtte års fengsel. Men også et nytt liv etter at han ble frelst på cella, 19 år gammel.
  • Holder foredrag om sitt gamle og nye liv.
– Jeg ble frelst. Jeg satt på cella, og alt var bekmørkt. Jeg tenkte at jeg fikk gi Jesus en sjanse, men ikke mer enn fem minutter. Da jeg la meg på kne og ba en kort bønn, var det plutselig et lys som skinte opp cella mi. Hatet og sinnet mitt forsvant, jeg følte meg elsket. Jommen har det ikke holdt i snart 27 år. Jeg takker først og fremst Jesus, men sannelig skal kona mi, Anita, ha en stor del av æren for mitt nye liv også. Kona tok sjansen – Hva har kona di betydd? – Vi ble kjent mens jeg satt innenfor murene, og vi giftet oss et halvt år etter at jeg slapp ut. Jeg skjønte ikke helt at hun tok sjansen. To psykiatere hadde sagt at jeg aldri mer ville fungere normalt i samfunnet. Men Anita var tålmodig og snill, og hjalp meg med å tilpasse meg en ny, og for meg helt annerledes hverdag. Vi har det fremdeles fint sammen, og har fått tre herlige unger. På barnehjem – Hvordan kunne du komme så skjevt ut i livet? – Jeg vokste opp uten grensesetting, med vold og overgrep. Jeg kom på barnehjem da jeg var ti år gammel. Men moren min har alltid gjort så godt hun har kunnet. Også mens jeg satt inne. – Har du i ettertid hatt skyld­følelse for dem som ble 
utsatt for volden din? – Ja, og jeg synes synd på dem. Likevel har jeg vært redd for å rippe opp i gamle sår. Kanskje vil det gjøre vondt verre for dem? Jeg har prøvd å legge hele den vonde tiden bak meg, for å kunne gå videre. Begynte å vaske i fengselet – Hvordan opplevde du årene 
i fengsel? – Slitsomt. Jeg prøvde i starten å ta livet mitt. Etter at jeg ble frelst ble alt bedre. Jeg begynte å vaske­ på avdelingen. Ble med i en ­løpegruppe sammen med blant ­andre Arne Treholt. Tok snart 170 kilo i benkpress. Fikk tilbake min ­humoristiske sans: Da jeg ble overført til Ila, moret jeg meg over at nabofangen min het Wold og direktøren Mervold. – Lar du deg ikke tirre av noe som helst lenger? – Troen betyr ikke at alt er blitt problemfritt. Men Gud gir meg styrke til å takle problemene, også temperamentet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *