Romanen, Krokodiller gråter ikke, av Fred Nordal, er historien om Ebenezer Dahl. Om hans mystiske liv og skjebne.
«Det er lett å gjøre seg opp en mening om hans tause tilstedeværelse i et samfunn som ikke forsto det budskapet som var blitt gitt ham å formidle. Eller kanskje ikke? Iallfall var det ingen i samtida som forsto ham. Der ble han for det meste betrakta som en heller tragisk figur. Men akkurat det bestemmer øynene som ser og hjertene som føler. Sjøl har jeg gjort meg opp en mening om den saken. Nå er det ikke min sak å føre i pennen min mening. Jeg forteller bare historien slik som den er – eller som jeg tror Ebenezer sjøl kanskje ville ha fortalt den.»
Krokodiller gråter ikke
250.00
Krokodiller gråter ikke. ISBN:978-82-8375-074-4. Forfatter: Fred Nordal. Softcover. Utg. 1 – 2020.
Kategorier: Fred Nordal, Nye Bokutgivelser, Romaner
1 omtale for Krokodiller gråter ikke
Skriv en omtale Avbryt svar
Relaterte produkter
TILBUD!
TILBUD!
Stig Braathen –
BOKBAD – KONGSVINGER BIBLIOTEK 22.09.2020
Fred Nordal ble i aften grillet av Lorentz Moe i forbindelse med sitt akselererende forfatterskap. Omlag 20 personer var møtt frem, deriblant forlagsredaktøren i Elefantus Forlag og omslagsillustratøren Johanne Braathen.
Publikum så ut til å kose seg under en lun og kunnskapsrik samtale mellom grillmester og forfatter. Lorentz startet med å sammenligne verkene med Jens Bjørneboe og Lars Saabye Christensen siden han fikk assosiasjoner til outsidere som Jonas og Herman. Fred måtte innrømme at Halvbroren var en bok som hadde gitt inspirasjon, men han valgte kjapt å trekke frem Tor Jonsson og bygdedyret som inspirasjonskilde også.
Dermed var den gode samtale igang. Innimellom leste Fred noen avsnitt fra «Krokodiller gråter ikke» og «Og bakom lurer fortida». Fred ivret for øvrig etter å fortelle litt om innhold og planer for 3. bok i triologien og kunne røpe litt om alvoret han ville berøre. Han beskriver verket som en økoroman med et sikkert budskap om behovet for samspill i naturen. Dette brakte raskt samtalen over på de gamle greske filosofer og det uforanderlige overmot (hybris) i menneskeheten. Her kunne nok dialogen fått en kraftig forlengelse, men Fred landet den elegant gjennom sin iver etter å fortelle om de amorøse sidene i bok 2.
Fred leser om hovedpersonens «velkomst» i mødrebygda og noen av de dramatiske opplevelser det medførte. Lorentz bringer i den forbindelse inn skildringer av bygdesamfunnet og trekker linjene tilbake til Arne Garborg og Amalie Skram.
Handlingen i bok 2 er lagt til dagene etter Utøya-massakeren og trekker et bakgrunnsteppe for handlingene. Kanskje det demper litt på dramatikken – for på det området mangler ikke Fred fantasi.
Bok 1 er skrevet I 3. person, mens bok 2 er skrevet I jeg-form. Jeg må personlig innrømme at denne jeg-formen bidrar til en innlevelse som gjør boken pirrende tvert igjennom. Sjelden jeg har blitt fenget så raskt av en fortelling.
Før Fred avslutter det hele med å lese noen dikt fra diktsamlingen «Små dikt i en stor verden» glir samtalen over på de alvorlige tema som samfunnet kanskje har blitt bedre til ikke å skyve under teppet. Skoler, diagnoser, homoseksualitet, incest og innvandring er av tema som blir berørt. Konklusjonen må bli at det ligger noen klare budskap i det Fred skriver, og kanskje er det slike influensere fremtiden trenger? Les Fred sine bøker og bedøm selv!